Våre tjenester

Vansker med å uttale og å bruke språklyder:

Det kan være fonetiske vansker. Det vil si språklyden kan ikke produseres korrekt hverken isolert eller som en del av ord og lengre ytringer.

Det kan være fonologiske vansker. Det vil si språklyden kan uttales, men det er vansker med å bruke den som en del av språket, i ord og lengre ytringer.

Årsaker:

De vanligste språklydsvanskene skyldes bare sjelden anatomiske forhold som for kort eller stramt tungebånd, avvik i tannstilling eller tungens størrelse og form. Men motoriske vansker som problemer med å bevege og koordinere bevegelser i taleapparatet – kan ligge til grunn. De kan variere fra så å si manglende mulighet til bevegelse i taleapparatet (for eksempel hos de med cerebral parese) til mindre vansker med tungemotorikken.

Hørselshemming kan også føre til språklydsvansker, fordi lydene ikke oppfattes korrekt.

Også dårlig auditiv diskriminering er en mulig årsaksfaktor, selv om ferdighet i å skjelne mellom språklyder har en nær sammenheng med ferdighet i å lage de samme lydene. Det viser seg at trening i å produsere språklyder også bedrer diskrimineringsevnen.

Å ha en stemmevanske betyr at stemmen ikke fungerer som den skal. Vanskene kan oppstå gjennom hele livet og være en følge av sykdom, skade og feilbruk/misbruk av stemmen. Emosjonelle påkjenninger kan også spille inn.

Stemmevansker kan for eksempel innebære at stemmen forandrer seg og blir hes, skurrete og/eller svak. Man kan få ubehag i halsen av å snakke og kjenne at stemmen blir kraftløs. Stemmen kan bli mindre utholdende slik at det er vanskelig å fungere i jobb. Den kan også bli helt borte, slik at man bare kan hviske.

Stemmevansker kategoriseres som funksjonelle, funksjonelt-organiske, organiske og nevrologiske. Det er øre-, nese-, halslegen som setter en diagnose før oppstart hos logoped.

Kartlegging og behandling ved stamming og løpsk tale.

Utredning, rådgivning og behandling ved ulike språk- og kommunikasjonsutfordringer.

Afasi er en språkforstyrrelse som gjør det vanskelig å snakke, forstå tale, lese eller skrive. Det skyldes vanligvis en skade i hjernen, ofte etter hjerneslag, men kan også komme av hodeskade, svulst eller sykdom i hjernen.

Personer med afasi kan for eksempel:

• lete etter ord eller bruke feil ord
• ha problemer med å forstå hva andre sier
• snakke i korte eller ufullstendige setninger
• ha vansker med å lese eller skrive

Afasi påvirker språket, ikke nødvendigvis intelligensen. Personen kan fortsatt tenke klart, men ha problemer med å uttrykke eller forstå språk.

Dysfagi betyr svelgevansker — altså at det er vanskelig å svelge mat, drikke eller spytt.

Det kan oppleves som at maten setter seg fast, at man hoster eller kremter når man spiser/drikker, får surkling i stemmen, bruker lang tid på måltider, eller at mat/drikke “går vrangt”. Dysfagi kan skyldes mange ting, for eksempel hjerneslag, nevrologiske sykdommer, alderdomssvekkelse, kreftbehandling, refluks eller problemer i munn, svelg eller spiserør.

Hvis dysfagi oppstår plutselig, eller hvis det er hoste/kvelning, vekttap, feber, gjentatte lungebetennelser eller problemer med å få i seg nok væske/mat, bør man kontakte en logoped eller annen kvalifisert hjelp.

Dysartri er en nevrologisk talevanske som gjør det vanskelig å snakke tydelig fordi du har svakhet, lammelse eller dårlig kontroll over musklene i munn, lepper, tunge eller stemme. Språket og forståeligheten er helt intakt, men selve uttalelsen blir svak, snøvlete eller treg.

Vanlige symptomer:

• Snøvlete, uttydelig eller mumlende uttale.
• for svakt eller for høyt stemmevolum.
• monoton eller hes stemme.
• problemer med pusten når du snakker.

Vi har spesialkompetanse i vurdering av tungebånd og kan bistå med faglige vurderinger før eventuell kirurgisk behandling.

Vi tilbyr veiledning og rådgivning til foresatte, pårørende og andre fagpersoner. Målet er å sikre god oppfølging og best mulig overføring av tiltak til hverdagen. Vi legger vekt på tett samarbeid for å skape trygge og gode utviklingsmuligheter.

Vi tilbyr hjemmebesøk når dette er hensiktsmessig for behandlingen. Dette kan være aktuelt dersom helsetilstand, funksjonsnivå eller andre forhold gjør det vanskelig å møte på kontoret.